Amatørdetektivene sin nye blomstringsperiode

av Terje H. Thomassen, 12. januar 2025

Hva har "Bored to Death" (2009 – 2011), "El agente topo" (2020), "Only Murders in the Building" (2021 –), og "A Man on the Inside" (2024 –) til felles? Jo, det er amatørdetektiver i pensjonsalderen i tre av dem, og i Bored to Death spiller en godt voksen Ted Danson assistenten til sjefen for amatørdetektivene.

 

Danson spiller amatørdetektiv i A Man on the Inside som startet opp i 2024, han blir beboer på et eldrehjem for å løse en krimgåte. I den Oscar-nominerte dokumentaren "El agente topo" (The Mole Agent), fra Chile, følger vi en amatørdetektiv som kamuflerer seg som beboer i et eldrehjem, det samme som Danson gjør i A Man on the Inside. 

 

Schwartzman, som har hovedrollen i Bored to Death, er sønnen til Talia Shire fra The Godfather (1972) og Rocky (1976). Shire er søsteren til Francis Ford Coppola som regisserte The Godfather. Schwartzman er også musiker, og synger kjenningsmelodien til Bored to Death. Han var tidligere trommeslager i bandet Phantom Planet, de har over 689 000 månedlige lyttere på Spotify. Han forlot bandet for å vie seg helt til jobben som skuespiller, og regissør Wes Anderson bruker ham i mange av sine filmer, som for eksempel i "Rushmore" (1998), "The Darjeeling Limited" (2007, her var Schwartzman både skuespiller og manusforfatter), og i "Asteroid City" (2023). 

 

Zach Galifianakis (fra Hangover-filmene) spiller den forvirrede, late og sårbare tegneserietegneren som også blir amatørdetektivassistent for Schwartzman sin rollefigur, Ray er Jonathan sin bestevenn i Bored to Death. Galifianakis spiller også Martin Short sin rolle som amatørdetektiv i Only Murders in the Building, i endel episoder, for det skal nemlig bli film av podkasten, i serien. Det hele er en smule forvirrede, men saken lar seg løse ved å se på TV-serien. Man kan også nevne at veteranskuespiller og Oscar-sanker Meryl Streep har en sentral rolle i denne kritikerroste serien basert på manus av blant annet Steve Martin. Streep og Martin spiller sammen i komedien "It's Complicated" fra 2009, og Martin og Short har spilt i flere kjente komedier sammen.

 

I A Man on the Inside har teamet bak serien tatt den chilenske dokumentaren som er tidligere nevnt, Only Murders in the Building og Bored to Death, og laget en skikkelig god suppe, vips så fikk man en ny pensjonert detektiv. Danson har perfekt timing som komedieskuespiller, han er blant annet kjent fra klassikeren "Cheers" (1982 –1993). 

 

Da jeg vokste opp leste barn og ungdom bokseriene Nancy Drew og Hardy-guttene, og Agatha Christie hadde skrevet om Miss Marple, pensjonisten som løser krimgåter, gjerne når hun er på besøk hos venner eller familie, eller når hun drar på ferietur. Miss Marple ble også populær TV-serie. Marple er amatørdetektiv, likeså Nancy Drew og Hardy-guttene. Det er noe ufarlige og hyggelig med slike klassiske bøker og serier. Det er ikke alltid man orker brutale seriemord, og handlinger som ligger for tett opp til virkelighet, i en verden som virker å gå mer og mer bananas.

 

Jeg synes TV-seriene om amatørdetektivene er fornøyelige, de er koselige, morsomme, tankevekkende og litt spennende. Spenningen er ikke hovedsakelig det man ser dem for, det er hele den ufarlige pakken, og det faktum at unge og gamle samarbeider, og er eller blir venner underveis mens sakene blir løst. 

 

Det er ikke lenge siden min samboer og jeg startet å se Bored to Death, og vi har nå kommet frem til starten av tredje sesong, og Jason Schwartzman, Zach Galifianakis og Ted Danson har herlig kjemi i serien som har noen vanvittige, surrealistiske og artige vrier i manuset. Danson, som spiller en slags farsfigur for Schwartzman, er en redaktør og medeier i et magasin for kvinner (som nyter stor suksess). Han er dog lei av jobben sin, foretrekker å drikke, røyke, og i tillegg er han en uhelbredelig womanizer. Og så er han kompis av forfatter Jonathan, som også skaffer ham marihuana, og etterhvert tar ham med som amatørdetektivassistent. Jonathan, Ray og George er tre menn som fortsatt er umodne og uansvarlige. Alle tre røyker og drikker for mye, og surrer rundt i en verden hvor de ikke tar ansvar for sin økonomi og sine partnere, og de kaotiske tilværelsene deres flyter avsted i et sammensurium av personlige kriser og selvopptatthet.

 

Jonathan får ikke til å skrive bok nummer to, og finner ut at han skal bli privatdetektiv etter at han blir dumpet av dama si, hun påpeker selvfølgelig hans umodne og dekadente livsstil, hans mangel på fremdrift og ambisjoner. Ray, spilt på en dedikert måte av Galifianakis, står det enda dårligere til med, ettersom han er enda mer umoden og sutrete enn Jonathan. Ray får faktisk ukepenger av sin samboer, ganske så patetisk er det. Tilværelsen går stort sett ut på å sitte på kafé med Jonathan, og tegne seg selv som en superhelt med merkverdige evner og kroppsdeler. George derimot har nok av penger, men han kjeder seg. Hans livsmotto er at du stort sett skal gjøre det du vil her i livet, så lenge du ikke gjør noe som er kjedelig. Jonathan skriver av og til artikler for magasinet til George. Først og fremst er de partykompiser, som etterhvert utvikler et nært vennskap.

 

Undertegnede sin samboer er fra Chile, og derfor ser jeg på serier og filmer derfra innimellom. Dokumentaren El agente topo er en reise i tilværelsen til mennesker på et eldrehjem. Saken han skal løse er kanskje ikke så hyggelig, men det er mye medmenneskelighet og omsorg i handlingen. Sergio Chamy er privatdetektiven. Det er liten tvil om at manusforfatterne bak den kritikerroste A Man on the Inside, med Ted Danson, har latt seg inspirere av den chilenske dokumentaren, samt fått inspirasjon fra både Bored to Death og Only Murders in the Building.
 
 
Det jeg også finner både underholdende og tankevekkende ved seriene og dokumentaren er at gamle og unge samarbeider og er venner på tvers av alder og interesser. Og de kjenner gjerne på utenforskap og ensomhet, samt håpløshet. Sammen løser de saker, de hjelper hverandre, ler og gråter sammen, og de hjelper også andre, slik at de får bedre selvfølelse, bedre selvtillit, og et rikere liv basert på ekte vennskap.
 
 
I Only Murders in the Building finner vi komikerlegendene Steve Martin og Martin Short, samt det unge stjerneskuddet Selena Gomez. Gomez har vært lenge i bransjen som artist og sanger, men først med Only Murders in the Building har hun blitt en kritikerrost skuespiller. Også i den serien finner vi umodne og selvopptatte menn i pensjonsalderen, men de har et stort hjerte, samtidig som de kjenner at tiden løper fra dem. Det er kanskje derfor det er lett å bli glad i karakterene, de er menneskelige, sammensatte og sårbare. Samtidig viser de handlekraft og blir sterkere sammen, og gjør også noe tidvis meningsfullt med livene sine. Martin og Short er bestevenner i virkeligheten.
 
 
Nå skal de sies at Bored to Death er noe skikkelig tullball, og man kan selvfølgelig ikke klappe for den usunne livsstilen til hovedpersonene, men den bringer latteren frem for meg. Trekløveret har tross alt hjertet på rett sted, iallefall innimellom, og til syvende og sist kan vi si. Når vi kan tilgi Petter Northug, så kan vi tilgi dem. Og de er ikke kjedelige, for noe av greia, noe av det fine budskapet, er jo at gamle mennesker fortsatt er unge til sinns, selv om innpakningen har fått en noe falmet patina. Og Petter Northug er heller ikke kjedelig, så det er sagt, det var derfor det var artigere med langrenn i gamle dager.
 
 
Jeg synes det er kult at de eldre får skinne, både som skuespillere, og som medmennesker. Og det er tydelig at både Only Murders in the Building (Disney+) og A Man on the Inside (Netflix) er populære. Hvorfor ikke ta en titt på Bored to Death også på Max, og The Mole Agent på Viaplay, hvis du liker litt latter og spenning på vinterkveldene?