Hva får du når du lar legendene Ridley Scott og Denzel Washington samarbeide på den store arenaen? Jo, du får en grandios oppvisning fra to menn som står bak en rekke moderne klassikere innen henholdsvis regi og skuespillerprestasjoner.

Filmanmeldelse av Terje H. Thomassen, 13. november 2024.

Ridley Scott (86 år) har blant annet regissert "Alien" (1979), "Blade Runner" (1982), "Gladiator" (2000), "Black Hawk Down" (2001) og "American Gangster" (2007). I Gladiator fant vi Russel Crowe i hovedrollen, og i American Gangster finner man både Crow og Denzel Washington. Nå er Crowe erstattet av Paul Mescal i hovedrollen, i Gladiator ll, og det fungerer tipp topp.

Regissør Ridley Scott i lattermildt samspill med skuespillerne Pedro Pascal og Paul Mescal. © UIP

Gladiator og Gladiator ll har 24 år mellom seg på det store lerretet, begge varer omtrent to og en halv time, og begge to handler om en edel soldat som blir tatt til fange av romerne etter et stort slag, og som så får sjansen å skape seg et navn for det store publikum som gladiator, og som til slutt er med på å dytte maktbalansen over ende. Gladiator ll har også to keisere på tronen, av den mest ufyselige sort, nemlig keiser Geta (Joseph Quinn) og keiser Caracalla (Fred Hechinger). Dette er to unge menn uten andre mål enn å utvide verdensherredømmet gjennom sin general Marcus Acacius, spilt av den sympatiske Pedro Pascal. For han er nemlig sympatisk i denne rollen også, og han deler livet og sine politiske tanker og ideer med Lucilla (Connie Nielsen).

Nielsen finner vi også i Gladiator fra 2000, og Derek Jacobi spiller Gracchus, slik han gjorde i den fem ganger Oscar-vinnende storfilmen fra årtusenskiftet. Og så har vi Tim McInnerny som livsnyteren og den politiske slangen Thraex. For de som er litt oppe i årene, så minnes vi McInnerny som den lite begavede Percy i serien "The Black Adder" (1982 - 1989), den klassiske engelske komedien med Rowan Atkinson i hovedrollen. Vel, alle de nevnte skuespillerne gjør en god innsats i handlingen som finner sted i år 211 e.Kr.

Skespilleren Tim McInnerny, som spiller Percy i den legendariske komiserien "The Black Adder", skaper fin balanse av drama og humor i Gladiator II. © UIP

Det kan samtidig nevnes at dette absolutt er en type film man bør se i en IMAX-sal. Ridley Scott gikk på kunstakademiet før han for alvor ga seg hen til filmen, og det er få som "maler" frem fantastiske scener slik som han. Det er vel ikke noe skudd i blinde hvis man antar at Scott har sansen for den store engelske maler J.M.W. Turner.

Regissør Ridley Scott er ekspert på slagscener, her general Marcus Acacius (Pedro Pascal) fra kampene som innleder filmen. © UIP

Hvordan fungerer så filmene sett opp mot hverandre, uten at man skal røpe altfor mye av handlingen i Gladiator ll? Gladiator fra 2000 ble en stor kommersiell suksess, den ble nominert til 12 Oscar, og dro hjem med fem stykker, blant annet for beste mannlige hovedrolle (Russel Crowe), og for beste film. Det at den fikk Oscar for beste film betyr ikke at Ridley Scott dro hjem med en Oscar-statuett i hånden, da måtte filmen ha vunnet i kategorien regi.

Scott er nominert fire ganger, og blir nok kanskje det igjen før utdelingen i 2025. Heller ikke denne gangen tror jeg Scott får fatt i "gullmannen", da tror jeg heller på Denzel Washington sin sjanse til å ta hjem sin tredje Oscar-statuett. Også Paul Mescal kan bli nominert, vi får se. De andre skuespillere i filmen utmerker seg ikke nok her, tror jeg, selv om innsatsen er solid over hele linjen.

Denzel Washington gjør filmens største rolleprestasjon, som "gladiatorkongen" Macrinus. © UIP

Joseph Quinn som spiller keiser Geta har faktisk fysiske likhetstrekk med Joaquin Phoenix som spilte Commodus i Gladiator (og ble nominert for beste birolle). Det er passende med tanke på personligheten også, for disse veike menn elsker å se på at ekte menn sloss der nede på arenaen, mens de soler seg i galskapens selvbilde, hvor de setter seg inn som gud i den gullforgylte ramme. Keiser Caracalla, spilt av Fred Hershinger, foretrekker for eksempel å prate med en liten apekatt som krabber rundt på skulderen hans. 

Ja, keiser Caracalla (Fred Hechinger) ER gal! © UIP

Denzel Washington spiller Macrinus, mannen som bokstavelig talt kjøper vår helt, helten som først går under et "artistnavn" for å skjule sitt sanne jeg. Hans identitet vil åpenbare seg etterhvert, og alt blir en ganske så herlig suppe av politisk spill, narsissisme, maktbegjær, og blodbad på blodbad ved arenaen. For filmen underholdt denne anmelderen, selv om jeg de første tre kvarterene var litt urolig for at for mye ville være etterapning og gjentakelse. Men så tar historien heldigvis nye vendinger, og Lucilla (Connie Nielsen) binder på en veldig fin måte fortid og nåtid sammen, ettersom hun er sentral i begge filmene. Absolutt en god rolletolkning av Nielsen. Pedro Pascal, som jeg liker i både filmer og serier, har ikke nok å spille på her for å bite seg fast i Oscar-racet (det vil forundre meg stort om jeg tar feil). Han fungerer dog utmerket opp mot Paul Mescal, og i soldatenes samspill.

Paul Mescal, som jeg kjenner best fra den finfine serien "Normal People", har ikke den naturlige pondusen til Russel Crowe som spilte general Maximus. Mescal spiller heller ikke hærfører slik Crowe gjorde, men han leder gjengen med sine gode gladiator-venner, som har Macrinus som eier og øverste sjef. Likevel tilfører Mescal en god blanding av det å være følsom mann, og å spille en soldat som er ute etter hevn (god grunn til det), så i denne oppfølgeren passer han utmerket.

Paul Mescal gjør en utmerket innsats som Lucius, han blir raskt Macrinus (Denzel Washington) sin favoritt på grunn av raseriet han bærer i seg etter et personlig tap. © UIP

Som jeg nevnte i starten så er det Denzel Washington som stjeler den største plassen på lerretet. Vil han vinne maktspillet om å være den slueste slangen, der han tvinner både Thraex og keisere rundt fingrene, og bruker sin topp gladiator som rambukk for å nå maktens glitrende sal?

Connie Nielsen som Lucilla, her med den keiser Geta (Joseph Quinn), den mest utspekulerte av brødrene. © UIP