Fra forsiden av Vogue, til helvete på jord

Filmanmeldelse av Terje H. Thomassen, 10. oktober 2024.

Krigsfotografen Lee Miller spilles intenst og mollstemt av Kate Winslet.

Kate Winslet kjempet for filmen "Lee" allerede fra 2015, og brukte av egne penger for å dekke skuespillernes lønn under en periode av innspillingen. I "Lee" får man ikke de intense kjærlighetsscenene som man finner i "The English Patient" fra 1996, eller de hyperrealistiske krigsscenene fra "Saving Private Ryan" (1998). Det er vel heller ikke det som er meningen med denne filmen om den banebrytende fotografen Lee Miller.

 

Ellen Kuras, som Winslet samarbeidet med på "Eternal Sunshine of the Spotless Mind" (2004) har regien på "Lee" (og var filmfotograf på filmen med Jim Carrey og Kate Winslet). Jeg har dermed forstått det slik at Winslet har denne filmen som sitt hjertebarn, og at hun har samlet folk hun har jobbet med underveis i sin karriere, og som hun respekterer og syntes passet til prosjektet.

 

Filmen starter opp i 1938, i en kunstnerkoloni med flower power livsstil. Motefolk fra Vouge, som Solange D'Ayen (Marion Cotillard), den surrealistiske poeten Paul Éluard (Vincent Colombe), samt andre kunstnere og mennesker som hadde sansen for det dekadente liv befinner seg i nærheten av solvarm strand, og med god tilgang på mat og drikke. Her i idyllen finner vi også den forhenværende forsidepiken til Vouge, fra mars 1927, den 41 år gamle Lee Miller. Hun har nå tatt steget bak kameraet, og tar gjerne foto av vakre kvinner og det glade liv. Når man leser om Lee Miller så antydes det blant annet at hun hadde affærer med Pablo Picasso og Man Ray, bare for å belyse at hun hadde stort kontaktnett blant de kreative hoder. Hun var også gift med den velstående Aziz Eloui Bey, fra Egypt, men det var et kapittel før tidslinjen vår, som strekker seg over en periode på rundt 40 år. Hun var altså en verdensvant og utadvendt kvinne, med liten lyst til å stagnere, og å være den vakre konen som danderes pent inn i rikmannshjemmets velmøblerte stue.

 

Lee Miller (Kate Winslet) hilser på Roland Penrose (Alexander Skarsgård). Ved siden av Lee sitter Solange D'Ayen (Marion Cotillard), moteredaktøren i franske Vouge. © Sky UK Ltd

 

Men fare truer, bilder av Hitler og hans vei mot toppen av Tyskland flimrer over TV-skjermen, og krigen nærmer seg de livsglade og kreative sjeler. Poeten Paul Éluard er vel den første til å bemerke at Europa er i endring, og at fare truer. I kunstnerkolonien treffer Lee på mannen som skal bli hennes livsledsager nummer to, Roland Penrose (Alexander Skarsgård). Han var blant annet en surrealistisk maler og poet fra England, som raskt fant ut at han ville dele livet med den frigjorte og viltre Lee, kvinnen med den kjappe replikken. 

 

Etter dette vil stort sett handlingen i filmen hoppe frem og tilbake mellom Lee i 1977, i samtale med en ung herremann (Josh O'Connor) i sin egen stue, og til sluttfasen av andre verdenskrig, det vil si årene 1944 og 1945. Filmen befinner seg heretter i gråtoner og jordfarger, der Lee og David E. Scherman (Andy Samberg) støtter hverandre som krigsfotografer, og som venner under kampene, og helt til Tyskland kapitulerer, og Hitler tar selvmord. Den Oscar-vinnende komponisten Alexandre Desplat, har laget den melankolske filmmusikken, og Pawel Edelman, Oscar-nominert for sitt arbeide med "The Pianist" (2002), står bak filmingen.

 

Scherman fungerte som Life Magazine sin fotograf i fronten. Lee Miller fikk først avslag fra Storbritannia til å være med til frontlinjen, da kvinner hadde forbud mot dette. Men Lee, som var amerikansk, gift med engelske Roland Penrose, og bosatt i England, tok ikke nei for et nei. USA ordnet med papirer, og mot fronten bar det avsted med Lee, mot sin pasifistiske mann Roland sin vilje. Roland gjorde forresten likevel sin innsats for styrkene under andre verdenskrig, da han jobbet i avdelingen som laget kamuflasje til soldater og kjøretøy. Alexander Skarsgård får godt frem i sitt skuespill at han støtter Lee i det meste hun foretar seg, men å befinne seg på slagmarken er ikke noe han ønsker for henne. Scherman er også av samme sort, en anstendig og moralsk mann, med grunner for å dokumentere det som skjer. Og så har Lee en godt skjult hemmelighet, kanskje en katalysator for å gå med hud og hår inn i marerittenes dystre landskap, for å strekke ut en hånd til kvinnene som blir ofre for menns brutalitet. 

 

Davy Scherman (Andy Samberg) fra Life Magazine blir Lee Miller (Kate Winslet) sin venn og kollega ved fronten, hvor Lee også får brukt sine kunnskaper i fransk. © Sky UK Ltd

 

Som jeg nevnte tidligere så er det liten plass til de store romantiske følelsene, Lee Miller bruker nå resten av sine krefter til å dokumentere krigens ondskap, og får respekt av blant andre oberst Spencer (James Murray). Det var først og fremst soldatene som fikk den største dekningen i media, den patriotiske og offensive tonen var den viktigste for å holde moralen oppe. Lee, som allerede har hatt et litt for godt forhold til alkohol og andre medikamenter, selvmedisinerer seg kraftig for å takle alt det grufulle hun er med på å dokumentere. Hun har nærmest blitt lovet at hun skal få sine bilder på trykk i Engelske Vouge, hvor hun har god hjelp av en annen standhaftig kvinne, nemlig redaktøren Audrey Withers (Andrea Riseborough). Men det er krefter som kjemper imot, som ønsker at Vouge bare skal fokusere på glamour, og fortsette som før.

 

Kate Winslet kan mer og mer sammenlignes med Meryl Streep, og jeg kom til å tenke på "The Bridges of Madison County" fra 1995 i denne sammenheng, selv om det da var Clint Eastwood som spilte filmens fotograf, og Streep kvinnen han treffer på under sitt oppdrag for National Geographic. Det er noe med spennet i begge disse kvinnelige stjernenes fremragende skuespill, og evnen de begge har til å spille "vanlige mennesker", samtidig som de kan spille kjente mennesker med sterk utstråling. For i denne tildels lavmælte filmen så er Winslet sitt ansikt, og hennes mimikk, særs viktig for å formidle det hun må ta innover seg. Og med Lee får hun bruk for begge deler, for i krigens ruiner er hun bare en desillusjonert kvinne med håret sitt godt skjult under hjelmen.

 

Lee Miller (Kate Winslet) med sitt trofaste Rolleiflex kamera. Det ble funnet 70 000 negativer etter henne, og hennes dokumentasjon fra krigen er unik. © Sky UK Ltd

 

Jeg synes at dette er en viktig film, og kanskje spesielt i disse tider. Den har godt skuespill over hele linjen, med Kate Winslet som det naturlige midtpunktet. Man trenger ikke rope ut for å formidle sterke følelser, og det viser "Lee".

 

Terningkast 5