Nr. 24 er en sober beretning om Norges mest dekorerte krigshelt. Gjennomføringen er bra, men den rister ikke grunnvollene.
Filmanmeldelse av Terje H. Thomassen, 26. oktober 2024.
National Geographic har laget en rekke filmer om berømte mennesker, som er gode. De er informative, slik Nr. 24 er, og gir nyttig opplæring om mennesker som har satt sine spor på kloden.
Først når det blir personlig for "Kjakan", mot slutten av filmen, setter jeg meg lengre frem i kinosetet, og kjenner på følelsene. Da sveiper også musikken til et kjent band over lerretet, og er med på å drive filmen opp på et høyere nivå.
Sjur Vatne Brean spiller Gunnar Sønsteby, alias nr. 24, Norges høyeste dekorerte krigshelt under andre verdenskrig. © Motion Blur Films
For Sjur Vatne Brean beveget meg stort i sin rolletolkning i "Rådebank", der han spilte Sivert, så kvalitetene som skuespiller har han. Her i Nr. 24 spiller han den fornuftige Gunnar, den unge revisoren, som etter hvert skal lede en rekke store sabotasjeaksjoner mot nazistene. Og Erik Hivju spiller den eldre Gunnar Sønsteby, pensjonisten som holder foredrag på skoler, og forteller om krigens mange fasetter. For krig splitter folket, og samler folk.
Og jeg ser regissør John Andreas Andersen, og manusforfatter Erlend Loe, sine gode intensjoner.
Min farfar var kaptein for et mitraljøsekompani under slagene ved Narvik, og var med på å slå tyskerne tilbake. Og etter andre verdenskrig var min far, født i 1936, veldig nysgjerrig på hva hans far hadde gjort under krigen. Det ville ikke farfar snakke om, og det vil heller ikke Gunnar Sønsteby snakke om i plenum, når ivrige elever stiller spørsmål fra gymsalen på 2000-tallet.
Min egen far fikk vite noen hemmeligheter da han gjemte seg i trappen en kveld for mange år siden, da farfar hadde besøk fra en medsoldat, og de snakket lavt i stuen om episoder fra krigen.
August Wittgenstein spiller den tyske offiseren Siegfried Fehmer, ekspert på tortur og innhenting av opplysninger som leder til norske sabotørers død. © Motion Blur Films
Dette fortellergrepet fungerer i filmen, for den gamle krigshelt blir satt ut av en ung elev sine personlige spørsmål. Erik Hivju spiller godt rollen som den aldrende Gunnar Sønsteby. Vi får lyst til å komme nærmere innpå nr. 24, vi ønsker å vite hvordan han opplevde krigen rent personlig.
Sjur Vatne Brean må bryne seg på den yngre Sønsteby, de første scenene er fra 1937, da han som ung mann er på tur i vinterfjellet med en kamerat. Hovedhandlingen i filmen er fra årene 1944 og 1945, da Nr. 24, som er kodenavnet på Sønsteby, ledet mang en stor sabotasjeaksjon. Og mot slutten av krigen blir han, med flere, ansvarlige for å likvidere norske nazister. Brean får ikke brukt følelsesregisteret slik han gjorde på en glimrende måte i "Rådebank", men han gjør sine saker bra.
Og det er i krigens sluttfase (i filmen) at spenningen skrus opp for denne anmelderen, men det kommer litt for sent.
Nr. 24 ( Sjur Vatne Brean) er leder for sabotasjegruppen, og deltar i alle ledd av handlingene som skal stoppe både tyske og norske nazisters overtagelse av Norge. © Motion Blur Films