På 50-tallet hadde vi Marlon Brando og James Dean som rebellene med stor R. Da jeg var ungdom, på 80-tallet, hadde vi Mickey Rourke og Matt Dillon.

av Terje H. Thomassen, 28. desember 2024

Det er alltid populært med lister mot slutten av et år, og her kan man selvfølgelig gå utenom de vanlige listene, med beste filmer og TV-serier, og lage sin helt egen greie. Derfor laget jeg i dag en liste over filmer med de kuleste gutta på 80-tallet, nemlig Matt Dillon og Mickey Rourke. 

For hvem var 80-tallets Marlon Brando og James Dean, jo det var nettopp Rourke (født 1952) og Dillon (født 1964). De hadde begge litt av de samme kvalitetene, de var opprørere på film, og de hadde en nonchalant holdning til sine omgivelser, noe vi for eksempel fant i "On the Waterfront" (1954) med Brando, og "Rebel Without a Cause" (1955) med Dean. Og selvfølgelig var de i opposisjon til den tidligere generasjon, andre gjengledere, og gjerne sin egen far. Både Matt Dillon og Mickey Rourke spiller i "Rumble Fish" (1983) av Francis Ford Coppola, og Rourke spiller i "Diner" (1982) av Barry Levinson, mens Dillon spiller i "Drugstore Cowboy" (1989) av Gus Van Sant. Alle de tre sist nevnte er gode filmer, som viser Dillon og Rourke fra sine beste sider.

For både Matt Dillon og Mickey Rourke har forsvunnet litt ut på sidelinjen selv om de fortsatt er å finne i filmbransjen (aldersforskjell har de også, som med Brando og Dean). Begge to er også Oscar-nominert, hver sin gang. Dillon for "Crash" i 2004, og Rourke for "The Wrestler" i 2008. Mine venner kaller The Wrestler for Jarlsbergostfilmen, da det er en scene der som involverer denne legendariske norske osten. Rourke gjør en kraftdemonstrasjon som den glemte wrestlerhelt Randy "The Ram", mannen som lever i fortiden, og ikke har kunnet være en skikkelig far for sin datter.

Og Dillon spiller politimann i Crash, en mann som har mange fordommer, men som kanskje kan snu om på dette underveis i filmen. En god Oscar-prestasjon av Dillon, selv om hans innsats i Drugstore Cowboy rager høyest på min liste.

Det som var ekstra sterkt i The Wrestler, er at Rourke på en måte spiller en utgave av seg selv i Darron Arronofsky sin film. Rourke er en skuespiller som er kjent for sitt vanskelige temperament, sine ødeleggende plastiske operasjoner, og sin ganske bisarre avgjørelse om å bli en halvdårlig bokser (god som ung har jeg lest), istedenfor filmstjerne. Det var i det hele tatt en merkelig og uheldig reise for ham, men han har hatt mektige venner som Francis Ford Coppola, Sean Penn (og Bruce Springsteen) som hjalp ham sakte men sikkert tilbake i salen gjennom mindre roller som i "The Rainmaker" (1997) av Francis Ford Coppola, og "The Pledge" (2001) av Sean Penn. Til slutt løsnet det igjen for Rourke i "Sin City" (2005) hvor han spiller Marv, i filmen basert på den hardkokte tegneserien av Frank Miller. 

Matt Dillon forsvant litt inn i glemselen av ulike grunner tror jeg, men han fikk mer brukt sine komiske talenter i filmer som "There's Something About Mary" (1997), som ble en meget populær komedie av The Farrelly Brothers. Der spiller Dillon mot Cameron Diaz og Ben Stiller. Diaz og Dillon var faktisk et par fra 1995 til 1998. Og så begynte Dillon å snu seg mot Skandinavia. Han spilte hovedrollen i norske Bent Hamer sin "Factotum" (2005), basert på Charles Bukowski sitt alter ego, Hank Chinaski. Og her er det også en rød tråd til Mickey Rourke, som spilte Hank Chinaski i "Barfly" (1987). Begge disse filmene basert på Bukowski sine kjente bøker er gode, og viser at Dillon og Rourke ikke bare var noen kjekke skuespillere som gjentok seg selv. Akkurat det viser for eksempel Matt Dillon når han inntar rollen som seriemorder i "The House That Jack Built" (2018) av danske Lars von Trier. Så det er spenn i både Dillon og Rourke sine rolleprestasjoner. Dillon har også prøvd seg som regissør, "City of Ghosts" fra 2002 har jeg ikke fått sett ennå, men Dillon fikk med seg en rekke kjente skuespillere på laget dengang da.

Min liste lagt ved her består av 16 filmer jeg minnes godt, med disse to 80-talls rebellene i større eller mindre roller. Jeg har slettes ikke sett alt de har laget, men her er noen tankevekkende, noen artige, noen skumle, fra 1982 og frem til 2023. Den siste kjente (og siste gode?) filmen som en av disse karene har deltatt i er "Asteroid City", av Wes Anderson, fra 2023. Her spiller Matt Dillon rollen som bilmekaniker, og det er en mengde kjente skuespillere i eksentriske roller.

"Diner" fra 1982 er en finfin feelgood film med mange kjente navn fra den perioden, og Mickey Rourke spiller Boogie med varme og humor.

Den legendariske regissøren Francis Ford Coppola har regissert "Rumble Fish" fra 1983 med både Dillon og Rourke på lerretet som brødre med uansvarlig far, spilt av legendariske Dennis Hopper. Dillon og Rourke i en drømmeaktig film, mest i svart/hvitt, hvor mange andre kjente navn dukker opp, nevner her Diane Lane, Tom Waits, Laurence Fishburn, Nicolas Cage og Chris Penn.

I 1987 spilte Mickey Rourke i både "Angle Heart" og "Barfly", to vidt forskjellige filmer som jeg minnes godt. Som motspillere i filmene har vi henholdsvis selveste Robert De Niro og Fay Dunaway. Rourke spiller Harry Angel i førstnevnte, han havner bokstavelig talt i sumplandets mareritt, i sørstatene, i USA. Og hvem er Robert De Niro i filmen, der han stiger frem fra mørket?

Charles Bukowski og William S. Burroughs er to legendariske forfattere, med like legendariske utsvevende livsstiler. Matt Dillon har spilt i filmer som er relatert til begge disse to. Dette er etter min syn Rourke sin sterkeste rolleprestasjon, ved siden av hovedrollen i The Wrestler.

"Drugstore Cowboy" er min favorittfilm med Matt Dillon, her burde han ha blitt nominert til Oscar etter min mening. Dillons kvinnelige motspiller, Kelly Lynch, var også kjent som er rebell på filmsett, og her i selve indie-filmen. Vi har videre med den legendariske forfatteren William S. Burroughs i historien om gjengen som stjeler og doper seg. Burroughs som også i det virkelige liv hadde innsikt i narkotika og alle dens forskjellige virkninger på kropp og sinn. "Naked Lunch" (1991), regissert av David Cronenberg, er basert på Burroughs kjente roman.

I "Singles" (1992) har vi gått over fra 80- til 90-tallet, og Matt Dillon inntar en munter og forvirret rollefigur, som en Seattle-rocker som tilhører en hyggelig vennegjeng som kanskje skjønner at det er på tide å bli voksen. Handlingen finner sted i Seattle, og jaggu dukker ikke Eddie Vedder fra Pearl Jam og Chris Cornell fra Soundgarden opp i mindre roller, regien har Cameron Crowe.

Mickey Rourke har spilt i flere Coppola-filmer, her han han fått en birolle i en spennende thriller (1997), "The Rainmaker" basert på en roman av den kjente spenningsroman fra John Grisham. Rourke fikk ingen hovedroller i denne perioden, blant annet fordi han hadde rykte på seg for å være problematisk på filmsett.

Cameron Diaz, Ben Stiller og Matt Dillon gjør en skikkelig god innsats på lerretet i denne komedieklassikeren fra 1998, som setter publikum i et godt humør.

I "The Pledge" fra 2001, regissørdebuten til Sean Penn, finner vi også Mickey Rourke i en mindre rolle, som han  gjennomfører på en god måte. Han er sakte men sikkert på vei tilbake i større roller under denne perioden. Noe lignende skjedde med Edward Norton, som også han kunne lage mye spetakkel på filmsett. Han forsvant en periode, for deretter å komme tilbake i et rolig tempo med mindre roller, og etterhvert større (Pete Seeger i "A Complete Unknown", filmen om Bob Dylan, blir å se i Norge snart).

I "Crash" fra 2004 fikk Matt Dillon sin Oscar-nominasjon, i en Oscar-vinnende film.

"Man on Fire" fra 2004 er en spennende, og dyster, film av Tony Scott, mannen som regisserte den første "Top Gun". Med Denzel Washington, Dakota Fanning, Christopher Walken og Mickey Rourke er det lagt opp til å bli minneverdig. Rourke har en relativt liten rolle her også, men han skrur på sjarmen, og virker å ha funnet tilbake til den gode gamle jeg igjen.

Og året etter (2005) kom Mickey Rourke skikkelig til overflaten igjen, gjennom sin brutale rolle i "Sin City".

I Bent Hamers film fra 2005, etter boken til Charles Bukowski, gjør Dillon en solid rolle som Bukowskis alter ego. Kan man bli mer "down and dirty" enn i historiene fra Charles Bukowski? Hans bøker bør også leses om man har tenkt å gå grundig til verks, altså før man ser Barfly og Factotum.

Og i 2008 var det Mickey Rourke sin tur å bli Oscar-nominert, vel fortjent. Han vant BAFTA og Golden Globe, og viste at det er mulig å kjempe seg opp til toppen igjen etter tøffe år.

Lars von Trier er kjent for å lage meget kontroversielle filmer, og i 2018 spilte Matt Dillon en seriemorder av den verste sorten. Dillon gjør en overbevisende innsats, og begge hans skandinaviske filmer er med på å vise at denne skuespilleren er både allsidig og kraftfull på lerretet.